Prosessen

Jeg føler meg heldig. Ideene kommer ofte av seg selv, men veien fra idé til ferdig tegning kan være svært forskjellig. Jeg jobber ikke etter én fast metode – snarere beveger jeg meg mellom flere tilnærminger, avhengig av utgangspunkt, stemning og nysgjerrighet.

---

1. Fra idé til noe helt annet

En vanlig hverdag gir meg ofte ideer som potensielt kan bli en tegning. Det kan være noe jeg ser på TV, en detalj i naturen, en nyhetssak, et fascinerende mønster i et kumlokk, en følelse, et indre bilde som oppstår når jeg leser en bok, en sangtittel, en vissen blomst i veikanten eller et minne fra en reise.

Når jeg starter på et nytt bilde, har jeg ofte bare en vag forestilling om hva det kan bli. Selve tegneprosessen bearbeider, utvikler – og noen ganger vrenger – den opprinnelige ideen. Resultatet ender ofte opp som noe helt annet enn utgangspunktet.

---

2. Å begynne uten idé

Noen dager vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal tegne.

Jeg setter meg i sofaen med en kopp rykende varm kaffe. Auch… litt for varm. Jeg setter koppen ned på bordet, tar opp iPaden, åpner et nytt dokument – og begynner å tegne. Og så bare blir det til.

«Konstrukt», «Mekanisk glede» og «Orienteringspunkter» er eksempler på arbeider som har blitt til på denne måten. Veldig mange av tegningene mine starter slik. Kaffen blir som regel kald 😉

---

3. Landskap, lys og omgivelser

Jeg er en ivrig turgåer og er stort sett daglig ute i nærmiljøet mitt i Stavern. Når man – helt subjektivt – er så heldig å bo på det jeg mener er verdens vakreste sted, er det naturlig at omgivelsene setter spor i arbeidene mine.
«Skråvika«, «Stonescape», «Vinterkveld» og «Stille observatør» har sitt utspring i landskapet rundt meg.

Også reiser andre steder i landet setter avtrykk. «Det gode landet» springer ut av en tur til Bodø, mens «Et øyeblikk av ro» har sitt utgangspunkt i en vestlandstur.

Tegningen «Når dagen holder pusten» har bakgrunn i en reise til Italia. Det var særlig lyset som gjorde inntrykk. Jeg tok et bilde med mobilen, som senere ble brukt som utgangspunkt for skissen. Deretter la jeg fotoet bort og lot prosessen gå sin egen vei.

---

4. Symmetri og struktur

I tegneprogrammet mitt finnes en funksjon som heter symmetri. Innimellom opplever jeg det som tilfredsstillende å arbeide med denne innstillingen.

Når symmetri er aktivert, blir det jeg tegner speilet vertikalt, horisontalt eller diagonalt på arket. Dette åpner for komplekse former, mandala-lignende strukturer og kaleidoskopiske uttrykk.

«Fem over», «Lag på lag» «Blå Tiger» og «Kjerne» er arbeider som har blitt til gjennom denne metoden.

---

5. Papigrafi – et møte mellom to blikk

«Papigrafi» er et personlig og visuelt prosjekt der jeg gir nytt liv til min fars gamle lysbilder fra 1950- og 60-tallet.

Min far var en ivrig hobbyfotograf og etterlot seg en samling dias med motiver fra en annen tid – fanget med omhu, men preget av aldring og tekniske begrensninger. Ved hjelp av kunstig intelligens restaurerer jeg bildene: jeg fjerner rusk, forbedrer kontraster og forsøker å gjenskape tapt informasjon.

Deretter tilfører jeg min egen digitale strek over bildene. Prosjektet blir et møte mellom min fars blikk og mitt eget.

Se også siden ARBEIDER som viser en del av mine motiv og BAK BILDENE der jeg sier noe om hvordan enkeltarbeider ble til.