Her kommer det tekst.
Dette bildet startet egentlig uten noen klar plan. Jeg begynte å jobbe med farens gamle foto fra 1960 – et stille skogstjern med ringer i vannet – og lot prosessen gå sin gang. Etter hvert merket jeg at stemningen endret seg. Det ble mørkere, mer ladet. Litt eventyraktig.
Plutselig så jeg ham.
Midt i vannet, i ringene som sprer seg utover, vokste det fram en skikkelse. Nøkken. Ikke som en bevisst idé fra starten av, men som noe som langsomt meldte seg mens jeg jobbet.
Theodor Kittelsens tegning av Nøkken fra 1904 var en del av barndommen min. Bildene hans gjorde inntrykk – de var både vakre og litt urolige på samme tid. Kanskje har den figuren ligget lagret et sted i meg hele tiden.
I denne versjonen får Nøkken vende tilbake – ikke som en kopi av Kittelsen, men som et ekko. Et møte mellom et gammelt fotografi, mine egne streker og et barndomsminne som dukker opp igjen i vannflaten.
Dette bildet er en del av min serie «Papigrafi».